Barn og spill

Posted: 29. juli, 2010 in program, Skole

Har hentet frem et gammelt innlegg som av en eller annen grunn var satt som kladd. Synes fortsatt temaet er like aktuelt.

Tidligere i år (2009) var jeg så heldig å høre professor David Shaffer snakke om spill og læring på Utdanningskonferansen i Bergen. Har tidligere skrevet et blogginnlegg fra konferansen her.

Foredraget førte til at jeg ble enda mer overbevist om at momenter fra spillteknologi kan ha en svært positiv effekt på læring. I tillegg til at spill-lignende oppgaver vil kunne være motiverende i seg selv, er det en ypperlig måte å kunne foreta simuleringer som ofte ikke kan gjøres i real-life av praktiske eller økonomiske årsaker. Kommunikasjonsaspektet, både foran og i spillet, kan også ha en stor læringsverdi.

zootycoon

I foredraget viste Shaffer til erfaringer han knyttet til sine egne barns bruk av et spill som heter Zoo Tycoon. Spillet gir deg muligheten til å bygge opp en dyrehage fra bunn av. Spilleren har kontroll over hvordan dyrehagen skal se ut og hvilke dyr den skal inneholde, samt ansette folk til å hjelpe å gjenomføre diverse oppgaver i dyrehagen. Jeg ble så inspirert at jeg fant ut at jeg prøvde ut spillet på mine egne barn, jente 4 år og gutt 5 år.

Det er mange faktorer spilleren må ha kontroll på.

  • En må bygge og vedlikeholde infrastrukturen med veier, gjerder, innhengninger og bestemme hvilke kiosker man skal sette hvor. Bosspann må plasseres strategisk, slik at man ikke trenger å ansette så mange renholdere.
  • Man på passe på at hvert enkelt dyr har det godt. Dette innebærer nok plass, at biotopen er tilpasset arten, nok mat og drikke, at dyrene er friske, passe antall andre dyr i hver innhengning, dyrene må aktiviseres og ha tilgang til et skjul tilpasset hver enkelt art.
  • De besøkende må også tas vare på igjennom å sette opp benker, kafeterier, kiosker, toaletter og ha tilgang til guider.
  • For å kunne drive hele denne komplekse virksomheten må en ansette medhjelpere. Behovene til disse må også ivaretas. Det er tre typer ansatte: folk som jobber innen renhold, dyrepassere og guider.
  • Det er også et poeng å få alt til å gå rundt økonomisk. Som i det virkelige liv må en balansere utgiftene i forhold til inntektene en genererer.

Første gang vi skulle prøve spillet, satt vi sammen og fant ut av hvordan det fungerte. Etter dette har de greid det meste selv. Bare enkelte ganger har jeg blitt tilkallt med forespørsel om teknisk assistanse. Det er først og fremst den eldste som styrer alt det tekniske. Men det er fornøyelig å se hvordan begge lever seg inn i spillet og ressonerer seg frem til de ulike løsningen. Jeg er forbløffet over hvor raskt de tar alle detaljene og hvor mye de greier å holde orden på. Det at spillet er på engelsk spiller ingen rolle, de kan jo ikke lese allikevel :-). De skjønte også raskt forskjellen på røde og grønne tall i budsjettet, slik at manglende tallkunnskap ikke blir oppfattet som et problem.

zoo-ramme2

Dette lille «eksperimentet» har fått meg til å fundere på hvordan vi som foreldre og lærere skal greie å utnytte det enorme potensiale til læring hos barn med hjelp av digitale hjelpemidler. Mine barn bruker relativt liten tid foran datamaskinen (til Jeanett Tranbergs store fortvilelse ;-))og er på ingen måte spesielt flinke sammenlignet med jevnaldrene. Allikevel opplever jeg at de tilegner seg nok ferdigheter på kort tid til å beherske disse kompliserte simuleringer (spesielt med tanke på den lave alderen). Hvordan i all verden skal vi greie å utnytte dette enorme potensialet som tydeligvis ligger latent i barn?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s